Lykkenstor

Da var vi i gang igjen. Vi har hatt en fantastisk uke i Bergen. Ja, ikke en full uke, men nært nok. Veien til Bergen er helt nydelig, og jeg føler virkelig at jeg bor på feil side av fjellene. Jeg syns særlig Røldal var en fin plass. 

Men så fort vi kom på andre siden av fjellet, havnet vi i uttallige tunneler. Det var den ene etter den andre på veldig korte avstander. Så da tenkte vi at vi skulle unngå så mange tunneler som mulig på veien tilbake, også ville jeg telle dem.

Litt mat mens vi venter på ferja


Når vi kom til Bergen, så var det ikke stort annet å gjøre enn å sjekke inn på hotellet og legge seg. Vi bodde på Sandviken Brygge Hotell, som var nokså lite igrunn og ikke helt i sentrum. Dette betyr jo selfølgelig null støy og bedre service. Rommet var større enn hva jeg hadde forventet, men ikke kjempestort. De hadde satt inn en søt barneseng til Ørjan og alt var klart for en god natts søvn. 

Første dagen gikk vi til sentrum og tok en tur opp i Rosenkrantztårnet. Fy, så mye spennende å se der! Tok bilder av alt jeg så, og fikk et slags bilde av hvordan ting var for mange hundre år siden.. Derfra gikk vi videre til bryggene hvor jeg, naturligvis, så meg nødt til å kjøpe en souvernir. Så tok vi Fløybanen opp til Fløyen for å kikke litt. Der fikk jeg også kjøpt fra meg litt, også ble vi solbrente alle tre. Ørjan fikk prøve en huske på lekeplassen, og det var stor stas, det. Han lo og kosa seg skikkelig. Så ville Knut gå ned igjen. GÅ! Fytti så tungt det er å gå i nedoverbakke, men vi klarte det. Gikk oss litt vill i bunn av bakken, men fant tilslutt frem til bryggene igjen. Derfra gikk vi til Egon og spiste dagens beste og dyreste måltid. 

Fløybanen
Wee så moro!

Sol og varme!


På vei tilbake til hotellet gikk vi sakte. Jeg hadde massive vannblemmer under føttene, pluss noen store, flotte gnagesår. Skal si vi sovna fort, når vi kom frem, da, ja! 

Dagen etter lærte Ørjan seg noe gøy. Å lage høøøy lyd når han skal presse ut bæsj. Ja, forsåvidt lage den samme trykkelyden uansett om han måtte bæsje eller ikke. Dette var gøy når vi skulle ned å spise frokosten. Det verste hadde visst kommet når jeg skulle gå opp på rommet for å hente smekka hans. Stakkars Knut ble skikkelig flau.

Etter frokosten gikk vi til Akvariet i Bergen. Det var en forbausende dyr inngang, og plassen var forbausende liten. Men vi fikk jo se både seler, pingviner og haier. Ørjan ble skikkelig ivrig når han fikk se de kjempestore torskene og helt på slutten fikk vi med oss et morsomt sel-show. 

Ørjan og Knut ser på Selshow
Selen
Og en pingvin

Etterpå gikk vi til Sparkjøp hvor jeg fikk kjøpt meg en bikini og litt annet tøy, samt litt tøy til Ørjan, før vi tok turen til bodene i sentrum. Heldigvis sa en dame på sparkjøp at det hadde begynt å regne, så vi fikk kjøpt med et regntrekk til barnevogna. Vi gikk til markedet og kikka litt før vi gikk til Peppes Pizza og spiste middag. En eller annen plass på veien klarte Ørjan å miste Ugla, favorittbamsen, og det oppdaget vi jo ikke før vi kom tilbake til hotellet på kvelden. Det var veldig trist, men vi prøvde å finne den igjen dagen etterpå, men ingen hadde sett en hvit ugle noe sted... 

Så da dro vi hjem. Nå skulle vi unngå så mange tuneller som mulig, så da kjørte vi igjennom "bare" 44 stykker.. Veien på fjellet var fantastisk, og vi stoppet et par ganger for å mate noen loff-spisende sauer, se på utsikten og ta bilder. Vi stoppet også ved en liten stue hvor vi kjøpte vafler og kaffe. 

"Komme da. sauen, kom å få loff!"

Sent på kvelden var vi hjemme og veldig trøtte. Ørjan ble lagt ganske kjapt, så trøtt som han var, og Knut og jeg satte oss for å spise kanelboller som niesene til nabo'n hadde bakt. 

En fantastisk ferie, alt i alt, og jeg vil egentlig ta turen på nytt ganske snart! 



Nå har jeg faktisk ikke sitti foran pc'n på evigheter. Liksom vært for opptatt...

Men det har jo skjedd en del siden sist. Ørjan har fått bade i sitt nye plaskebasseng, noe som var stooor stas, og han har fått testet grusen. Ja, når man ikke har noen sandkasse, så får man bruke det nest beste, og grus er jo godt for en ettåring å putte i munn.. Eller, ihvertfall lettere for mamman å ta ut enn hva sand ville vært. 

Grus er moro!

På lørdagen fant Knut ut at vi skulle gå til byen, siden det var så fint vær. Joda, det ville være kjempefint det, så vi tok på oss sko og gikk. Det var et mareritt. Været var jo strålende, så sommertøyet var på og Knut gikk i sandalene sine mens jeg, dumme dumme meg, valgte Converse skoa. De er virkelig ikke egnet for å gå nesten en mil altså. Så innen vi hadde kommet oss til byen og funnet en benk i den lille parken for å sitte, hadde jeg klart å få to smertefulle vannblemmer UNDER foten. Det er et sted jeg aldri har hatt blemmer før.. Men vi fikk rusla litt rundt og jeg fikk kjøpt meg en sommerkjole jeg har hatt lyst på lenge og Knut fikk kjøpt seg en T-skjorte og en hettegenser pluss at han spanderte en veldig fin bikini på meg. Så da kan jeg faktisk bade i sommer uten å se ut som et norgesflagg. Hurra!

Så etter vi hadde handla og gjort oss ferdige i byen, så måtte vi jo gå hjem. Åh, for en smerte! Og for å øke presset enda litt, så skulle vi ha gjester, så det var ikke så mange pauser vi kunne ta. Knut kunne jo fint gått i ett strekk og hadde nok klart turen mye raskere hvis ikke jeg hadde vært på slep med vannblemmene mine. Men jeg overlevde veien hjem, og klarte til og med å holde et smil. Men når vi kom hjem, ville jeg ikke reise meg mer enn nødvendig, Altfor vondt! Så jeg ble sittende mesteparten av tiden, mens vi hadde gjester og grillet. 

Dumme gåsko.. Men kjolen var deilig å bruke denne dagen, da!

Ørjan var litt trøtt og sliten, mens Knut trengte litt sol på kroppen..

Så da har jeg ihvertfall lært at jeg ikke skal gå på helt flate sko med tynne såler når jeg skal gå langt. Så på søndagen var det jo meningen at vi skulle gå tur, alle tre pluss svigerfar. Men siden jeg var halt, var jeg nødt til å bli hjemme. Så det ble en guttetur mens jeg lå på hverandaen og slikket sol. Det var jo deilig det også. Merkelig å ha det helt stille rundt seg og ikke tenke at jeg må passe på trollungen hele tiden. Det var jo deilig, men veldig rart. Så når guttene endelig kom hjem på kvelden solbrente og blide hele gjengen, måtte jeg jo såklart få med meg alle detaljene. Jeg ville jo være med å oppleve alle detaljene, men de dumme blemmene ødela for meg. Det viste seg at Ørjan hadde "furuskrekk" i begynnelsen av turen, og var livredd for furugreinene, så da måtte jo farfaren trå til å trøste og roe ned lillegutt. 

Ørjan og farfar på fjelltoppen og spiser niste

Så har jeg endelig fått jobbe igjen. Åh, som jeg har savna jobben! Selv om nesten alt var glemt, så var det fryktelig moro å stå bak kassa igjen, rydde og prise varer. Så etter fire timer med snubling og kløning i alt jeg hadde glemt, så er jeg vel sånn noen lunde klar for å ta oppgjøret selv på lørdag. Ørjan ble jo med på jobben, mens vi ventet på at Knut skulle hente han. Heldigvis lå han rolig og var like snill som alltid. Dessverre, for min egen del denne dagen, har jeg en "overlende" blemme under den ene foten enda. Ikke så fryktelig moro å gå rundt på den, nei, men er jo glad den ikke var så ille som på lørdagen. Så fikk jeg ny Notabene genser og T-skjorte som man naturligvis bruker på jobb og Ørjan fikk et par filmer før dagen var over. 

Ja, så nå sitter jeg her da, og ser på sola på utsida. Nei, jeg skal ikke sitte stort lenger. Nå skal Ørjan og jeg ut og kose oss!

Bloggas!

Ja, hele denne helgen har gått med til bursdagsfeiring for trollungen vår. Det aller første året fylles jo bare en gang, så da inviterte vi både besteforeldrene, oldeforeldrene, tanta og onklene til Ørjan. Og såklart, søskenbarna. Ja, det ble jo så mange at vi måtte dele dette på to dager. 

På fredagen startet vi forberedelsene med rydding og vasking. Ørjan var blid som en sol, for han fikk spise mariekjeks til lunsj etterfulgt at en god yoghurt, mens jeg vasket gulvene. Når Knut kom hjem, fikk Ørjan åpne to gaver. Den ene fra oss og den andre fra naboen vår, Jill. Han fikk et teppe med navn, fødselsdato, vekt, lengde og klokkeslett på (fra pledd.net) av oss og en musikkrangle av naboen. Så dro vi en tur til byen og handlet de siste ingridiensene til kakene før vi dro hjem og gjorde oss (nesten) ferdig. 

Sånn fant jeg Ørjan fredagsmorgen. En snorkende bylt med føttene på puta.. 
Kjeksgutten!

Og hva er vel en bursdag uten presanger?!

Så på lørdagen kom min side av slekta og vi hadde den typiske, livlige barnebursdagen. I min familie vokser man nemlig aldri ordentlig opp! Så jeg hadde baket kaker trukket pølser og Ørjan åpnet pakker. Så mange fine gaver han fikk!  Leander, fetter'n, fant fort ut at katter er noen fine ting å leke med. Og Henry er jo katten uten vett, så han lå bare å tok i mot kvelertak og karusellsnurring på kontorstolen. Kjempemoro for en toåring! 

Lørdagens (og fredagens) gaver
Knut med bursdagskaka til Ørjan
Og den lille familien
Dette var nok dagens favoritt, ja!

Søndagen var mye roligere. Det var faktisk ganske så deilig åslippe det samme stresset dagen etter. Da kom Knut sin side av familien og drakk kaffe og te og spiste kaker. Og igjen fikk han en haug med flotte gaver. Denne dagen fikk han også litt gele i håret og "mamma'n" danderte opp en tøff hanekam. Dessverre glemte vi jo helt å ta bilder denne dagen, men farfaren knipset i vei, så vå får vel sett noen bilder fra denne dagen også snart. 

Søndagens gaver og piggsveis

Nå ligger Ørjan å sover, og jeg må innrømme at jeg har lyst til å gjøre det samme.. Men så gidder jeg liksom ikke helt heller. Nei, jeg får nok heller gjøre noe fornuftig, hvis det går an! Vi blogges!





I går ble jeg oppringt av en tilsynelatende trivlig ung dame på telefon. Hun sa at hun ringte fra Elixi, og jeg ante fare med en gang og sa at Anette var opptatt, så hun lurte på hvem som svarte på hennes telefon. Da måtte jeg bare utgi meg for min egen søster.

Så sa hun "Ja, to av Anettes venner, Kjell Edwin og Arne - du vet kanskje hvem de er?" 
Jeg: "Eeeeh.. Nei, de kjenner jeg nok ikke"
Hun: "Nei, uansett, de vil gjerne at Anette skal bli medlem her hos oss, så de kan trene sammen alle tre..."
Jeg: "Eh.. Ja, men da kan jeg jo be Anette ringe opp igjen når hu er ferdig med...eh.. ja, etterpå!"
Hun: "Kjempefint!"  (og det hørtes virkelig ut som om hun hadde tatt en seier eller noe..)

Fatter ikke hvor hun fikk de rare greiene fra, jeg. Jeg kjenner ihvertfall ingen Kjell Edwin eller Arne. Det vil si, den eneste Arne jeg kjenner går definitvit ikke på Elixia! 

Så på kvelden i går dro jeg på kino med to søte jenter, Ruth og Andrea. Det var kjempekoselig, og en slags lettelse å få litt barnefri.Vi så på denne nye piratfilmen, som jeg personlig ikke syntes stort om. Den var jo sånn midt på treet, og hadde absolutt sine øyeblikk. Bare synd den var så lang og spilte på den evige klisje om ungdomskilden.. 

I dag derimot, klarte jeg så fint å glemme at jeg hadde time på helsestasjon, så da måtte jeg få ny time til neste uke. Er altfor mye i hodet mitt om dagen, nå som trollungens første bursdag står for tur. Så kom fysioterapauten til Ørjan. En ny dame denne gangen, siden vår "vanlige" var syk, og Ørjan viste frem triks han aldri har gjort tidligere. Å, jeg blir så stolt når jeg ser hva han får til! Det første han gjorde, uten noe hjelp og uten noe forvasler, var å dra seg fremover med både ben og armer som en liten soldat på trening. Han har virkelig aldri gjort noe slikt før, så det var moro. Og han begynner å bli flink til å komme seg opp på knærne og sitte slik. Så da vi skulle avtale ny time, klarte jeg selvfølgelig å sette den på samme dagen som en av de andre avtalene mine på helsestasjon. Ja, ikke bare på samme dagen, men på samme klokkeslettet! Så da får jeg vel ringe i morgen å få byttet litt om der..

Og mens jeg skulle bytte en skikkelig drittbleie i dag, så jeg en stygg liten skaumann på armen min. Midt på armen! Og jeg syntes den stod merkelig stille, så jeg skulle til å plukke den opp  og kjente at den lille styggen hadde bitt seg fast. Litt panikk og litt sinne for igjennom meg, mens jeg samtidig holdt bena til Ørjan i lufta. Jeg tok en våtserviett, og pakket den lille styggen i den, før jeg pakket den inn i den motbydelige bleia. Svøm deg ut av den dritten, du! Tenkte jeg med stor fryd mens jeg fikk Ørjan ren og påkledd. 

Så, etter en kjempegod middag og etter at Ørjan var falt i søvn, gikk Knut og jeg ut for å hugge og stable ved. Det er igrunn ganske moro å hugge ved, ja så lenge ikke kubben er full av kvist. Så jeg tok de jeg kunne av de lette mens Knut, sterk som han er, fikk lov til å ta kubbene med kvist. 

Og nå, så skal min kjære og jeg slappe av med en kopp te og litt sofakos, mens dere skal få se bilder av den lille store gutten vår som blir et år om tre dager. 

Nyfødt

En måned

To måneder

Tre Måneder

Fire måneder

Fem måneder

Seks måneder

Syv måneder

Åtte måneder

Ni måneder

Ti måneder

Elleve måneder

Tolv månder (nesten)


For noen deilige dager det har vært. 17. mai var helt fantastisk! Så deilig vær har det ikke vært på årevis nå, så det var fint med litt "forandring". Ørjan storkosa seg han også, og virket passe forbauset over alle menneskene. Han fikk til og med smake sin første is på pinne, og det var stor stas! 

Ørjan hadde fått en fin bunad av mommo og moffa som han brukte, selv om den var bittelitt for stor. Vi dr ut sånn passe tidlig fr å få med oss barnetoget. Dessverre fikk vi ikke med oss hele, men vi fikk med oss mesteparten. Så trillet vi rundt om kring og kikket i bodene og spiste pølse og is før russetoget. Etter det var ferdig, dro vi opp til Brekkeparken og koste oss og tok litt bilder. Så tok vi turen til Siljan for å spise middag, som forresten var helt nydelig! Og etter det bar turen ned til Skien igjen for å se borgertoget sammen med farmoren og farfaren til Ørjan. Etter toget ble det nok en tur til Brekkeparken og denne gangen kjøpte vi oss en is. Ørjan fikk selvfølgelig smake, og det var visst noe han likte. Men så begynte det å blåse en del, og det begynte å bli sent for lille gutten vår, så da tok vi turen hjem. 

Etter Ørjan hadde kommet seg i seng, laget jeg smoothie til Knut og meg selv mens vi så på Frustrerte Fruer.

Dagen etter regnet det. Og regnet sluttet aldri... Så da fikk jeg jo gjort litt smått inne og en kjapp tur ned til postkassa. Det var igrunn deilig med litt regn på kroppen. Bare synd Ørjan ikke har noe regntøy og støvler enda, så vi kunne vært ute å lekt litt. Joa, jeg ble vel litt kald etterhvert. Vi får ta det igjen til høsten, tenker jeg. 

Og dagen i dag er stille og rolig. Jeg drømte at jeg fødte en drage, som hadde menneskeform. En virkelig merkelig drøm. Husker at jeg kunne kjenne "dragen" snu seg inne i magen min og at det pressa så sykt utover. og plutselig så hadde jeg denne glovarme, våte og blodige babyen i armene mine. Det var ei jente forresten.. Jeg våknet til en veldig blid liten gutt som i løpet av morgenen har klart å dra av seg pysjbuksa og fyllt opp bleia mer enn jeg trodde var mulig uten at det rant på utsiden. Jaja, så lenge han smiler, er vel alt greit tenkte jeg.

Ja, litt forskrekka ble han da, når jeg tok fram kameraet.


Frokosten min i dag ble en deilig jordbærsmoothie. Fått helt hekta på å lage det! Det er jo så godt, så sunt og akkurat passe mettende, og man kan putte oppi alt man vil. Jeg holdt meg til frosne jorbær, litt melk og litt skogsbæryoghurt i dag. Ellers bruker jeg både kiwi, banan, eplejuice og andre bær.

Men nå vil jeg ikke blogge mer i dag.. Ihvertfall ikke for øyeblikket, så dere får heller følge med! 

Ja, to ganger i dag prøvde jeg å publisere et innlegg, men begge gangene klikka det for bloggen, og tvang meg til å gi opp. Men jeg prøver igjen, dog med et annet innhold. 

Det er satt opp internasjonalt marked i Skien by denne uka, og på onsdag var jeg bare nødt til å kikke litt. Hadde legetime den dagen (hvor de ikke fant ut noe som helst) og tenkte at jeg da kunne bruke dagen i byen fremfor å bruke penger på buss hjem. Endte opp der de solgte bamser og diverse strikkede ullplagg. Jeg ville kjøpe "alt", men nå bare en barnegenser koster 350kr og man knapt nok har råd til niste denne dagen, så gikk jo ikke det. Men jeg kom i prat med den ene selgeren. Trivelig mann som snakket engelsk. Han var så begeistra for Ørjan, siden han nylig hadde blitt pappa selv. Da blir jo alt som er baby-relatert superspennende og han mente at Ørjan var stor. Så måtte jeg hjelpe han med å lære enkelte norske ord og hvordan man uttaler Skien. Vel, hans måte å uttale det på, var nå bedre enn den evige Skiiiiiien som resten av dette landet kommer med.

Han lot Ørjan få leke med to forskjellige uglebamser, og Ørjan ble kjempebegeistra for den ene av dem. Ja, faktisk så begeistra at jeg ikke hadde hjerte til å ta den fra han, så da ble jeg 150kr fattigere. Men hva gjør man ikke for å glede sine egne barn?! Dessuten er det ytterst sjelden jeg kjøper ting til Ørjan, siden han har så mye. Dette er vel første gangen han får en bamse siden han ble født, siden både Knut og jeg hadde hver våre poser fulle av bamser fra barndommen. Men ugla har siden jeg kjøpte den, blitt med overalt. Jeg har aldri sett han bli så glad for noe som helst som denne ugla, og det gjør det jo litt ekstra moro. Vi får kalle det en forskuddsgave til bursdagen som er om to uker. Herre min hatt, den lille babyen min er snart et år! Hvordan skjedde det?!

På torsdag dro Ørjan og jeg på barselgruppe. Det var kjempemoro å møte (nesten) hele gjengen igjen og se hvor langt de andre barna har kommet. Alle barna krabber, klatrer og står og noen av dem er på vei til å ta sine første skritt. Da er det morsomt å sette Ørjan opp mot dem, han som ikke kan krabbe engang. Skal si han har god tid! Men det gjør meg ingenting at han er litt baby enda. Ting skjer fort nok som de gjør uansett, så vi stresser ikke med noe her i huset. Lise, som vi var hos, serverte deilig middag og Ørjan satt stille og viste tydelig at han likte maten. Etterpå ble det servert kake og kaffe, før klokka ble så mye at man måtte dra. Håper det blir flere slike dager, selv om flesteparten av gruppa er i jobb nå. På kvelden lot jeg Ørjan få leke litt i dusjen før sengetid. Og det var stor stas å få leke alene med dusjhodet, også mye søl! Men så lenge man blir ren og blid, så er det alt som betyr noe. Også er det jo ekstra godt å få sove når man er helt nydusja!

I dag, derimot, har vært en rolig dag. Det har regnet og vært solskinn om hverandre og jeg har jobbet litt rundt i leiligheten mens Ørjan har lekt. Når Knut kom hjem, var det klart for Taco og en episode med Frustrerte Fruer før Norske Talenter. Og må si jeg er skuffet over at Jan Thore ikke kom til finalen. Han var jo tydelig den beste i hele sendinga!

Jaja, nå tenker jeg det er duket for nok en episode av fruene, før senga kaller. Så vi bloggas!

Det har rett og slett vært altfor fint vær til å blogge, så fremfor å sitte inne i mørket foran pc'n, var jeg heller ute og satset på litt brunfarge. Det ahr vært noen fantastiske dager, ja uker får man vel heller si.

Snøen er helt borte, varmen er intens og vintertøyet er på vei bort. Skal si det er litt kontraster til påsken, å gå rundt i bikini fremfor å stå i bakken med ski og boblejakke. Ja, det er vel den beste påsken som har vært her til lands på lenge. Vi var også nødt til å gå til innkjøp av sommertøy til Ørjan. Stakkars lille kroppen hadde minimalt med tøy som er ment til denne varmen.

Dagene har ikke vært fyllt med så veldig mye fornuftig, heller. Litt grilling på verandaen, vært på besøk hos både mine og Knuts foreldre, og, som nevnt over, spradet rundt i bikini. Men i dag er det overskyet og litt vind. Ikke kaldt, men man har jo ting å gjøre. 

Så da har jeg jobbet unna litt klesvask, litt smårydding her og der og Ørjan gjør sitt for å lage rot. Han begynner i grunn å bli ganske flink på nettopp det. Roting og gjeiping er tingene Ørjan nå kan best. Ja, det ser dere selv på bildene under... 

Men nå får jeg vel  bli ferdig med "resten av dagen" også, så vi bloggas! 

Med alt for stor solhatt..

Pønker'n!

Fikk prøve sykkel hos mommo og moffa



I går var en fin dag. Knut, Ørjan og jeg tok turen til JULA for å handle litt sånn vannslanger og utstyr som Knut kan bruke til bilen. Det ble en lang dag inne på jula igjrunn, for det er jo så ufattelig mye å kikke på! Fant en haug av ting jeg skulle ønske jeg hadde råd til, som dusjhode med frosk på, en finere dosete til badet, veggmaling til Ørjans rom og mye mye mer. 

Så tok vi turen til Herkules så Knut kunne kjøpe noe på Biltema som de ikke hadde på Jula. Så da tok jeg turen inn på Jysk for å bruke opp en tilgodelapp. Ørjan hadde fått en sånn "stol-på-stol" derfra, som viste seg å være helt ubrukelig, så da måtte vi jo bytte den inn. Og godt avr det, for da fant jeg mange fine ting som Ørjan kan få bruke til sommeren. Eller, ikke mange ting, men et lite basseng med aktivitetsbøyle på og noen strandleker. Fant også en søt nøkkelring som passer til skrinet hans.

Når vi endelig kom hjem var Ørjan, stakkar, helt utkjørt og sovnet momentant etter kveldsmaten. Så da ordnet Knut noe middag til oss og vi satte oss med filmen Ilusjonisten. Fantastisk film! Men kvelden var enda ung når filmen var ferdig, så da satte vi på enda en film; Planet 51. Hysterisk morsom! Er ikke ofte man ser to filmer på en kveld, så det var jo moro!

I dag stod vi opp sent alle mann, og stresset minimalt med noe som helst. Sola tittet etterhvert frem og vi gikk ut. Knut ville vaske bilen og jeg ville slikke sol, så da ble det sånn. Ørjan fikk ligge å leke på et piknikteppe på hverandaen mens jeg fant frem en strandstol og slappet av. For et deilig vær! Plussgradene varmet godt og yttertøy var nesten unødvendig. Og Ørjan kosa seg med de nye utelekene sine, selv om han ikke helt vet hva meningen med dem er. Tankene er vel heller "Denne kan spises, denne kan spises og denne kan spises..."

Men dagen er ikke over enda.. Måtte bare inn med trollungen så han skulle få seg litt middag og en middagslur, så da endte det med at jeg ble inne også! Vi bloggas!

Knut skyller av bilen

Og da må vi jo teste

Var rattet vaska da?

Blidfis!

Hva var nå denne egentlig til?!

Vil du leke med meg?


Jeg har fått en hel natts søvn! Det er helt utrolig, for jeg trodde Ørjan hadde tenkt å begynne med våkenetter fast igjen, men neida, i natt sov jeg som et lite barn. Jeg føler at jeg aldri skal ta søvn for gitt igjen! Eneste gangen han våkna, var klokka sju på morran, men da trengte han bare en kopp med melk også sov han helt frem til ni. Deilig! 

Så da var det opp å ordne i stand frokost til hele gjengen før vi alle hastet avsted til fysiotimen til Ørjan. Der viste han seg fra sin beste side og viser hvor flink han har blitt. Men litt øving på forskjellige ting må vi fortsette med, men det er det ingen som sørger over!

Så ville Knut en tur innom Herkules for å handle litt bil-ting. Da tok Ørjan og jeg turen innom Barnas Hus mens vi ventet, og jeg fikk sikle litt på barnevogner, bilstoler og barneklær. Hadde man dog vært rik... Men så kommer denne "Åh nei" delen inn. Jeg ble plutselig skikkelig dårlig med kvalme og magesmerter, og følte panikken skylle over meg idet jeg tenkte på hvor lang tid Knut egentlig kan bruke når han først havner i en butikk fyllt med bil-utstyr. Jeg måtte hjem! Men så gikk det litt over, og Knut brukte heldigvis ikke så lang tid som han ellers ville gjort. 

Så da dro vi på Kiwi for å handle for helgen. Joda, da ble jeg dårlig igjen, og kan dere tenke dere noe flauere enn å spørre om et toalett i en dagligvarebutikk?! Det er skikkelig pyton, altså, selv om det bare var jeg som gjorde noe utav det. Personalet virket ihvertfall helt uberørt... Alle dagligvarebutikker skulle hatt et kundetoalett som var synlig!

Så kom vi oss endelig hjem og i posten lå det tre fine overraskelser til meg. (Dette er "Weeeee!" delen) to pakker fra CDON.com og denne selvangivelsensgreia. Filmene mine kom frem på bare to dager, og jeg fikk igjen litt på skatten. Det hadde jeg ikke trodd!  

Så da skal jeg lykkelig plassere meg foran tv'n i kveld med en god film vel vitene om at jeg er et par lapper rikere.

Filmene jeg kjøpte

I går hadde jeg besøk av bestemor og Ørjan fikk en liten fin gave. Bestemor hadde kommet over en sånn søt rosa spilledåse hos sin søster (sånn, dra i snoren spilledåse) og den var så fin. Jeg synes slike ting er så koselige, og Ørjan elsker jo alt som lager lyd, så han var passe facinert av den. 

Så skulle bestemor og jeg skrive ned huskelister, for om litt over en uke så skal vi til Gautefall hvor bestemor låner en hytte. Der skal vi overnatte sånn ca en uke sammen med Linn og Thea, og det gleder ihvertfall jeg meg til!

Men nå tror jeg Ørjan vil ha litt oppmerksomhet, så da får jeg vel igrunn bare finne en sitteplass på gulvet og begynne å leke litt. Det er alltid moro! 

Bloggas!

Trollungen min!


Har du bestillt noe fra cdon.com før?

Her om dagen fikk jeg en mail fra CDON.com hvor de ga meg 50kr i avslag på min nærmeste bestilling. Hurra tenkte jeg, og Knut sa at dette var det jo bare å benytte seg av. Så, joda, jeg la inn en bestilling på fem filmer. Jeg tenkte litt på økonomien min, og plukket ut de billigste filmene jeg kunne ønske å se.

Men så kom dagen i dag. Omsider. Huff, natten var et mareritt. Ørjan hadde så vondt og våknet med skrik og gråt annenhver time gjennom hele natten, og siden Knut har sovehjertet til en bjørn i hi, så måtte jeg stå opp hver gang. Ørjan har hatt løs mage en liten stund, men fytti så sår han blir av det. Det virkelig etser opp huden hans, og stumpen hans ser helt forferdelig ut! Uansett hvor fort jeg får unna drittbleiene, så hjelper det ikke det grann. Jeg har også prøvd å smøre han med alt av kremer som finnes i denne leiligheten; barrierekrem, denatektkrem, aloe vera, reparing cream fra natusan, brystkrem og så videre. Ingenting hjelper! Men i dag så dro Ørjan og jeg til byen for å handle. I utgangspunktet var ikke dette noen god ide, siden begge to er syke, men vi overlevde. Vi gikk inn på Rema1000 og handla det nødvendige, og da kom jeg over Protection cream fra Natusan i barneavd. Som sinksalve, bare uten sink. Hurra, tenkte jeg og betalte. Så gikk jeg innom apoteket for å kjøpe noe småtterier og da fant jeg Spesialkrem fra SebaMed. Denne var jo passelig dyr da, men damen som ekspederte meg sa at den var veldig bra, så da måtte jeg jo bare teste. 

Så får vi se de neste dagene da, om noen av disse kremene hjelper på den lille stumpen til Ørjan. Hvis ikke, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Nei, vi får bare krysse fingrene for at jeg har klart å finne noe som hjelper.. 

På bussen på vei hjem ble jeg fryktelig pinlig berørt på vegne av skoleungdommen som satt rundt meg. Hele tiden virret det inn i hodet mitt "Går det virkelig an å tenke sånn som de gjør?!", for det avr kommentarer om hvor ekkelt det var at en dame hadde gått forbi dem på en trang buss og tilfeldigvis skumpet borti, at de mente skoleungdomen burde komme først på bussen, fordi de har busskort og slipper å betale og så var det jo en haug som drev å smalt på vinduene så snart en klassekamerat hadde gått av på sitt stopp. Virket ikke som om noen av dem tenkte på at det satt noen andre på bussen også. De tok virkelig ikke hensyn til noen av de andre passasjerene! Glad for at stoppet mitt ikke var så langt unna, så slapp jeg å høre på dem noe mer enn jeg gjorde.

Vel hjemme var det bare å få lagt Ørjan som var trøtt og få i meg noe mat. Middagen i dag var Entrecôte med pommes frites. Det er nemlig det beste med at Knut jobber ettermiddagskift denne uka, jeg kan spise akkurat hva jeg vil! 

Men nå hører jeg Ørjan våkner igjen. Stakkars lille kroppen.. Men hører hvor trøtt han er, så tror jeg skal prøve å ikke gå inn til han denne gangen. Men man får jo så vondt i mammahjertet av å høre på den gråten! Gleder meg til Knut kommer hjem fra jobb nå, ja. Blir deilig å ikke føle meg så alene med disse problemene, selv om det ikke er stort han heller kan gjøre. 

Men men, nå får jeg vel legge meg selv, tenker jeg. Er rimelig kjørt etter natten som var, så hjelper nok ikke å holde seg våken noe mer enn nødvendig... 

Har du noen gang følt deg helt hjelpesløs når det kommer til dine barn? 
Evt, har du noen trøstetips?